Jeg skriver her nå til dere siden jeg er litt rådvill for hva jeg skal gjøre videre… 

Jeg fødte for 2 år siden, en velskapt liten gutt. Det var komplikasjoner under fødsel, som gjorde at han ikke kom ut. Jeg hadde for svake veer og fikk derfor medisin for å øke de. Etter mange timer på sykehuset var det fortsatt ingenting som skjedde. Jeg fikk 10 cm åpning, men han ble liggende der å flyttet seg ikke langt nokk ned til at jeg kunne starte å presse. Etter en god stund med å prøve å få han lengere ned bestemte de seg for å ta et keisersnitt. Det viste seg da at jeg hadde for lite bekken iforhold til hvor stor han var (omkretsen på hode var litt større enn gjennomsnitt), han lå også skjevt så han har ikke klart kommet ut på den naturlige måten. 

Keisersnittet gikk fort, og jeg fikk en kjapt glimt av han mens min samboer holdt han. Men så begynte jeg å kaste opp, flere ganger. Til slutt sa de at de måtte legge meg i narkose pågrunn av at jeg kastet opp og jeg kastet opp siden jeg mistet så mye blod. 

Når jeg våknet fikk jeg beskjed om at livmor ville ikke trekke seg sammen selv, så de måtte få den på plass. Livmoren var reddet, men jeg hadde en ballong oppi underlivet som de tappet litt å litt for å se om jeg blødde - hvis jeg begynte å blø mens de tappet ballongen måtte de fjerne livmor. Heldigvis gikk det fint. Jeg fikk også infeksjon - så var lenge på sykehuset for å bli frisk og få mer blod (jeg mistet nesten to liter blod under keisersnittet) 

Uansett, i ettertid har jeg plagdes veldig med smerter i nærheten av der arret fra keisersnittet er. De trodde lenge jeg hadde fått endometriose, men etter mye frem og tilbake fikk jeg beskjed om at jeg hadde nerveskader - derfor nervesmerter etter keisersnittet. Jeg har vært flere ganger tilbake hos sykehuset, og har fått god hjelp der med å få kontakt med fysio som behandler bekkenbunn og jeg har for en stund siden fått smerteplaster som jeg bruker hver dag imot smertene i magen. 

Nå to år etterpå kan de ikke gi meg noen grunn til at smertene er der fortsatt (som regel går disse smertene over til enkelte etter et års tid) jeg har kun fått beskjed om at jeg må leve med dette til det går over, og de kan ikke si når det går over/eller om det går over i det heletatt. 

Smertene kommer å går litt. Og blir ofte værre under mensen. Jeg sliter såpass med smertene at det går utover min livskvalitet. 

Det jeg egentlig håper er at kanskje dere kan gi meg noe svar på om det er noe jeg kan gjøre eller om dere har hørt om noen i samme situasjon/ om hvor lang smertene varte hos de. 

Previous
Previous

Den "reparasjonen" jeg fikk...